Til de politiske partiene på Stortinget og Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Uttalelsen har blitt sendt til bl. a:
- Helga Pedersen
- Siv Jensen
- Erna Solberg
- Audun Lysbakken
- Lars Peder Brekk
- Hans-Olav Syversen
- Trine Grande
Fra Aksjonsgruppe for en mer human flyktning- og asylpolitikk i Norge:
- Norsk Folkehjelp Region Øst
- Biskopen i Hamar
- Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom
- Palestinakomiteen i Norge
De ovennevnte organene sender med dette over en uttalelse vedrørende norsk flyktning- og asylpolitikk. Det er vårt håp at våre argumenter kan bidra til å utvikle den offisielle politikken på dette området i en mer menneskevennlig retning.
Generell uttalelse om norsk flyktning- og asylpolitikk
Flere hendelser gjennom de siste årene viser at det finnes mye frustrasjon omkring norsk flyktninge- og asylpolitikk. Nyhetsmediene rapporterer til stadighet om protester mot utsendelse av personer, ofte barn som har nær tilknytning til Norge eller som endog er født her, eller det kan gjelde andre som har blitt integrert i ulike lokalsamfunn på en god måte, men som ikke har oppholdstillatelse. Ved siden av disse protestene, har mange organisasjoner, forfattere og andre aktører skrevet kronikker og avgitt uttalelser av prinsipiell art. Lite eller ingen ting av dette har imidlertid ført til at myndighetene har latt seg påvirke i særlig grad. Vi har derfor kommet til den konklusjonen at det eneste midlet som nytter, er å synliggjøre at det er finnes en bred opinion som ønsker en mer menneskevennlig politikk på området. Det er særlig innen følgende saksområder vi mener politikken bør endres.
Forholdet til FNs barnekonvensjon, artikkel 22 om flyktningbarn
De senere årene har det foreligget en rekke saker der myndighetene har blitt kritisert for å sende ut barn med sterk tilknytning til landet på en måte som strider mot FNs barnekonvensjon og anbefalinger fra FNs organer. Særlig kjent er saken om utsendelse av Nathan Eshete. Bergen bystyre har enstemmig vedtatt en protest mot utsendelsen. Saken er imidlertid ikke unik, da det har vært en hel rekke slike saker de senere årene.
Papirløse og ikke returnerbare flyktninger
Retur av disse har voldt mange problemer og avstedkommet debatt på prinsipielt grunnlag. En rekke organer, forskere og organer har krevd amnesti for slike grupper. Mange land i Europa har gitt slik amnesti, og nå har president Obama i USA bebudet et tilsvarende amnesti for mennesker som har kommet ulovlig til landet. Vi mener at også Norge bør gi et slikt amnesti.
Anbudssystemet for drift av asylmottak
Vi er kjent med at anbudssystemet er en konsekvens av EØS-avtalen. Det er likevel slik at de fleste land i EU ikke bruker anbud på etablering av asylmottak. Vi mener derfor at Norge også bør kunne etablere en ordning der flertallet asylmottak kan forbeholdes humanitære organisasjoner. Anbudsordningen fører til at kvaliteten på driften av mottakene blir betenkelig presset på grunn av stram økonomi. Dessverre er det samtidig slik at enkelte kommersielle aktører tjener stor penger på sin drift, noe som bare kan forklares ved uforsvarlig stram drift og dårlige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte.
Rettferdighetsbegrepet
I den offentlige debatten bruker myndighetene gjerne rettferdighetshensyn som argument for sin stramme politikk. Vi mener dette er en uholdbar bruk av rettferdighetsbegrepet, da det er «lik rett» til dårlig behandling som utgjør kjernen i argumentasjonen. Dersom man forsøker å benytte samme tenkning innen helsesektoren eller skolevesenet, vil man lett forstå at en slik argumentasjon vil føre ut i det absurde. Det eneste rettferdige, slik vi vanligvis bruker dette begrepet, vil være å behandle alle best mulig.
Vår konklusjon
Vi mener at Norge ville være tjent med å følge en politikk som er i tråd med de prinsippene som er omtalt over. Omfanget av protestene som angår enkeltsaker, viser at flertallet av befolkningen trolig er langt mer positive til en liberalisering av flyktning- og asylpolitikken enn det man forsøker å måle gjennom ulike meningsmålinger, der spørsmålsstillingen etter vår oppfatning leder respondentene til å svare negativt. At meningsmålinger av og til kan være et tvilsomt instrument for å måle folks oppfatninger, er et velkjent fenomen. Vi mener dette er tilfelle også i denne saken.
Tilleggsuttalelse fra biskopen i Hamar
Biskopen vil peke på at Den norske kirke gjentatte ganger har tatt dette følgende med
utlendingsmyndighetene:
1. Vi trenger en vesentlig raskere saksbehandling av asylsaker.
2. FNs barnekonvensjon må få avgjørende betydning for de lengeværende asylbarna.
3. Landinfo må i større grad bygge sin informasjon på et mer nyansert bilde av religiøse minoriteters situasjon. Det innebærer bl.a. å lytte til den informasjon ulike NGO-er sitter på, blant annet når det gjelder kristne minoriteter i muslimsk dominerte land.
4. Kristne konvertitter blir i liten grad trodd. Herunder hører det med at UDI har en svært snever forståelse av hva kristen tro og praksis innebærer når de intervjuer asylsøkere.
Aksjonsgruppa gir sin fulle støtte til denne uttalelsen.
På vegne av gruppa:
Ronald Bradal
Brumunddal
